Gamle norske gårdsnummer visualisert på kart (del 2)
Som nevnt veldig kort i artikkelen Litt historie fra tettstedet Skjelnan i Tromsø ble Oluf Rygh bedt av Stortinget i 1863 om å lede det enorme arbeidet om å samle inn og registrere stedsnavn og dems betydning, over hele lander. Dette var knyttet til et annet større prosjekt. I 1863 besluttet nemlig Stortinget at det skulle utarbeides en ny matrikkel for eiendommer i Norge.
En matrikkel er et offentlig register over grunneiendommer. Registeret bruker et matrikkelnummer for eiendommer som forenklet består av kommunenummer, gårdsnummer og bruksnummer. Det ligger litt mer der, men her gjør jeg det enkelt med vilje.
Dette arbeidet pågikk i 20 år, til 1883. Rygh holdt på litt lengre med sin omfattende innsamling, til 1886. Med andre ord ble det registrert veldig mye informasjon i løpet av disse tiårene mot slutten av 1800-tallet. Imponerende og viktig arbeid som vi kan se spor etter idag.
Hvor vil jeg med dette?
I artikkelen Litt historie fra tettstedet Skjelnan i Tromsø forsøkte jeg å identifisere opphavet til navnet Skjelnan, tettstedet jeg kommer fra. Etter å ha gravd i uilke kilder og diskutert med flere andre var det mest nærliggende å konkludere med at navnet betyr et skille mellom et par gårder. Jeg gikk ikke mer inn på det den gangen, men i ettertid har jeg sett litt mer på om det kan være mulig å bekrefte at det faktisk var to gårder.
Her kommer det arbeidet som Stortinget gjorde på 1800-tallet inn. Den norske matrikkelen over eiendommer inneholder gårdsnumre. Du har kanskje sett slike kombinasjoner av nummer, og er du eier av et hus i dag, står det oppført i papirene og på nett. For eksempel mitt hus har matrikkelnummer kommunenummer 1871, gårdsnummer 48 og bruksnummer 150.
Over her ser du et oppslag i kommunekart.com og under ser du eiendommen markert i norgeskart.no
Mange andre hus og eiendommer rundt har samme gårdsnummer, men forskjellig bruksnummer. Det er her det er litt spennende. Det arbeidet som ble gjort på 1800-tallet henger fortsatt med oss idag. De opprinnelige oppførte gårdene den gangen når systemet var nytt er med ennå.
Jeg bor altså i det som en gang har tilhørt går nummer 48 i Andøy kommune. Men det har vært en mye større gård en gang som jeg kan se på nærliggende eiendommer. De er skilt ut fra den opprinnelige gården på bruksnummeret. Min del har fått bruksnummer 150.
Hvis jeg nå går til Tromsø og Skjelnan for å se nærmere på kartsidene for det området, ser jeg at det er to gårdsnummer som er i bruk i det området, 13 og 14. Vet å dra rundt i kartet ser jeg at det bekrefter min teori om at Skjelnan ble oppført som navn for å skille mellom to veldig store gårder, gård 13 og 14. Alle på den ene siden av elva tilhører 13 og 14 på den andre siden. Dette er jo kjempenyttig og veldig visuelt bekreftende fra matrikkelregisteret.
Når jeg kan se enkelteiendommer oppført i kartet med et omriss, betyr det vel at jeg burde kunne se omrisset av alle brukene som tilhører den opprinnelige gården 13 og 14? En samlet oversikt over den opprinnelige gården, slik den var når det ble oppført for over 200 år siden? En skulle tro det var enkelt, når jeg kan se at den informasjonen står i kartet, men dessverre er det ikke så lett, hvis du ikke vil gjøre det manuelt, noe som vil ta veldig mye tid.
Jeg finner ingen måte å søke opp kommune- og gårdsnummer uten å ha med bruksnummeret. Det er vel hensikten også, at disse tjenestene ikke fokuserer på de opprinnelige gårdene historisk, men enkelteiendommer i dag. En søketjeneste jeg fant (nibio.no) var heller ikke til hjelp her:
Jeg tok selvsagt kontakt med de som drifter dette nettstedet, men fikk til svar at det dessverre ikke var mulig å søke etter gårdsnummer uten bruksnummer.
Informasjonen er jo der, så den må jo på ett eller annet vis være mulig å trekke ut og lage et kartomriss på et samlet gårdsnummer i en kommune. Jeg begynte å lete etter åpne data, API-er eller noe jeg kunne laste ned som inneholdt denne informasjonen, og via data.norge.no fant jeg en kartkatalog fra geonorge.no som lot meg laste ned en datakilde for en bestemt kommune. Jeg lastet ned en .gml fil for Tromsø kommune, en ren tekstfil som inneholder all den informasjonen jeg trenger. Nå trenger jeg bare å få til å visualisere denne datakilden på en god måte. Her kommer Python inn. Jeg kjenner mine begrensninger, men med litt vibe-koding ble det en løsning på dette. Min egen gårdsomriss-applikasjon er slett ikke verst.
Programmet mitt lar meg velge en kildefil (.gml) og deretter skrive inn kommunenummer og en eller flere gårdsnumre og ut får jeg et kart der alt som faller inn under gårdsnummeret er markert og merket i kartet. Jeg legger inn gård nummer 13 som mitt barndomshjem er en del av og slik ser det ut:
Hvis jeg nå inkluderer gårdsnummer 14, kan du tydelig se at elva skiller gårdene og teorien min er visuelt bekreftet:
Av ren nysgjerrighet la jeg inn flere gårdsnumre, 11-15 for å se flere i samme kart:
Dette begynner å bli gøy. I en samtale med min mor, snakker vi om hennes barndomshjem som var DRamsvegen 14 på Tromsøya. Jeg slår det opp og den eiendommen tilhørte det som en gang var gård nummer 200 i Tromsø kommune. Det viser seg at det har vært en imponerende og viktig gård på 1800-tallet. Jeg skulle likt å hilst på de bøndene. Det dekker jo hele Tromsø sentrum:
1800-tallet må ha vært et veldig spennende århundre og tid med tanke på alt dette de fikk gjort og utrettet, som vi i dag kan se spor etter og reflektere over.
Kilder og nettsteder nevnt: